Om meg og Pastel

Jeg begynte å sy dem i Ukraina. Jeg ville ha volanger, blonder, tynne stropper og myke farger. Den første var lyseblå, i sateng – en kort topp med stropper og volanger, med shorts til.

Den gangen var jeg mest opptatt av hvordan den så ut.
I dag er jeg mer opptatt av hvordan den føles.

Etter at jeg flyttet til Norge, har jeg fått et annet forhold til hjemmet og til klærne jeg bruker der. Vinteren er lang, og jeg tilbringer mye tid hjemme. Da blir det også mye tid i pysjamas.

Det gjorde at jeg begynte å tenke mer på stoffene mot huden, på komfort og på de små tingene som gjør at en pysjamas faktisk føles god å ha på.

Derfor velger jeg stoffer etter hvordan de puster og kjennes mot huden — bomullsmusselin, vaffelstrikk og jersey. Jeg bruker ikke materialer fra dyr, og jeg prøver å bruke tekstiler som allerede finnes – overskudd fra lager, stoffrester og andre materialer som ellers kunne blitt liggende eller kastet.

Jeg lager små partier og prøver å utnytte hvert stykke stoff best mulig. Noe syr jeg selv, her i Oslo. Resten syes av to små systuer i Ukraina, i Dnipro og i Kyiv, etter snitt jeg har tegnet og prøvd ut. Jeg legger oppdragene dit med vilje: de syr godt, og jeg vil at de skal ha arbeid å gå til. Uansett følger jeg plagget hele veien og kontrollerer selv kvaliteten før det sendes ut.

Jeg er spesielt opptatt av det man kanskje ikke legger merke til. Sømmene på innsiden. Tråden. Knappene. Hvordan alt er sydd sammen.

For meg er det dette Pastel handler om: feminine plagg som er vakre å se på, men først og fremst gode å være i.

Pysjamaser du gleder deg til å ta på.
Og kanskje blir du værende i dem litt lenger enn du hadde tenkt.